Fantasiens hus
En konseptbeskrivelse av Arne Svingen
Kort fortalt:
Et helt hus viet fire faktorer: Bøker + lesing + barn + fantasi. Et sted med hele den rikholdige litteraturen for barn og unge. Et sted som kan skape leselyst. Et sted man kan møte sine litterære helter. Et sted som har særlig vekt på nyere litteratur som kan gjøre dagens unger til bokslukere. I tillegg skal fantasien som et av mennesket største ressurser ha en helt sentral plass. Et besøk i museet skal ganske enkelt stimulere alles fantasi og leselyst.
Litt lengre fortalt:
Det har lenge vært hevdet av norske barne- og ungdomslitteratur er inne i en gullalder. Aldri har det blitt oversatt flere norske bøker til andre språk og det utkommer i dag en enorm sjangerbredde med litteratur for barn og unge. Derfra kommer ideen: Hva om man lager et hus/museum som forteller om denne litteraturen, men også skaper et sted som stimulerer fantasien og gir grobunn for leselyst?
Huset bør selvsagt også bestå av en historisk del, noe som foreldre og besteforeldre husker fra sine barneår, om klassikere og hva som skapte den litteraturen vi har i dag. NRK har for eksempel mye levende bilder fra opp gjennom årene.
Hovedvekten bør likevel ligge på nyere litteratur. Her vil man kunne gå i dybden på det som skapes av relevant litteratur som utkommer i dag og gi besøkende et visuelt, interaktivt og kunnskapsbasert innblikk i alt som skjer i bøkenes verden. Dette kan gjøres gjennom levende bilder/film, lydbokrom og mengder av illustrasjoner. Det kan være forfatterbiografier og man kan lære om hvordan en forfatter og illustratør jobber. Hva skal til for å skrive en bok? Kan alle gjøre det? Og hvor kommer egentlig disse ideene fra?
Forskjellige sjangre kan få egne avdelinger: humor, krim, drama, poesi, kjærlighet, fantasy/fabelprosa, grøssere, action, tegneserier, manga, folkeeventyr, faktabøker osv. Det kan være månedens forfatter og illustratør. Årets bokillustrasjoner kan stilles ut. Østlandet mangler i dag en barnebokfestival – og denne kan selvsagt legges hit.
I museet kan det være oppgaver og krimgåter. Treff noen av dine litterære helter. Få tips til litteraturoppgaven du skriver på skolen. Se hvordan norsk litteratur gjør det i utlandet.
Fantasien bør i tillegg vektlegges i en egen avdeling. Her kan vi vise hvordan noens fantasi kan påvirke livene våre. Hvordan en idé kan vokse fra en nesten ubetydelig tanke til å bli noe stort og spennende som hele verden hører om og elsker. Her får barn og unge innblikk i hvor magisk fantasien er og hvor triste livene våre ville vært uten. Det kan være oppgaver og interaktive stasjoner som gjør at alle får bruke sin egen fantasi og finner ut hvor utrolig unik og grenseløs den er.
Museet må ikke være stort, men bør være engasjerende bygget opp på en måte som gjør at de besøkende sitter igjen med både kunnskap og leselyst – men også evnen til å dykke inn i sin egen fantasi. Dessuten skal man ikke glemme at bøker er kunst. Innholdet i bøkene kommer fra noens hjerne/fantasi og det gjør faktisk noe med oss. Noen ganger noe helt skjellsettende.
Husets navn:
Tanken er at husets navn kobles til noe som alle finner positivt – nemlig fantasi. Men det bør også gjøres tydelig at det handler om bøker og lesing. Skjønnlitteratur handler uansett om å skape noe gjennom fantasien – både for forfatteren og leseren. Dessuten kan man gjøre ting i museet som gir de besøkende kreative innspill til bruk av egen fantasi og fortellerglede. Et slikt navn vil rett og slett være pirrende for fantasien.
Brukere av museet:
Skoleklasser kan legge turen hit for å få innblikk i den norske litteraturen og hvordan man utvikler egen fantasi.
I helger og i ferier vil det tiltrekke seg barnefamilier. På dagtid i helger bør det være litteraturarrangementer for de yngste, da disse har vist seg særlig populære og kan arrangeres av forlag og andre.
Huset bør også kobles til leselystorganisasjonenes mange kampanjer og prosjekter. Og selvsagt Den kulturelle skolesekken.
Det kan være forfatterbesøk og boklanseringer på Fantasiens hus. Et sted man legger prisutdelinger og litteraturdebatter om BU-bøker. Hit kan barn og unge komme og få en museumsopplevelse koblet med litteraturarrangementer.
Nå er i tillegg norsk litteratur så mye oversatt at det godt hende at utenlandske turister vil ta med seg barna sine hit.
Og ikke minst: Stedet bør lage virtuelle utstillinger og forfattermøter som gjør at brukere over hele landet kan dra nytte av formidlingen og utstillingene. Det kan kurateres vandreutstillinger som kan benyttes på biblioteker og museer andre steder i landet. Poenget må være at arbeidet når bredest mulig ut og også kan benyttes av de som ikke bor i den geografiske nærheten.
Les om rominndelingen på denne linken
Arne Svingen 